Hedmarksmuseets friluftavdeling ligger idyllisk til langs Mjøsas strender i utkanten av Hamar. På det 400 mål store området fra Domkirkeodden i sør, langs Rosenlundvika til Martodden i nord ligger i alt 65 antikvariske bygninger, flyttet hit fra bygdene rundt Hamar.
Friluftsmuseet gir et godt bilde av bygdelivet, fra storgarden til husmannsplassen. Seteranlegg og skogskoier viser ulike sider av gardsdrifta i det gamle samfunnet.
Hedmarkstunet
Tunet er en samling bolighus samt et stabbur fra forskjellige bygder på Hedmarken. Det er ikke blitt lagt vekt på å gjenskape et gardstun med tilhørende driftsbygninger. Både embetsgarder, storgarder og garder av middels størrelse er representert. Til tross for at Hedmarkstunet er en sammenstilling av hus fra ulike tidsrom og miljøer, er det skapt en helhet av høy arkitektonisk verdi.
Tunet har stor museumshistorisk verdi fordi det avspeiler andre historieoppfatninger og museumsholdninger enn de som gjelder i dag.
Løtenbygningen
Dette huset ble oppført 1706 som midlertidig bolighus for presten Mentz Scheldrup, etter at det tidligere våningshuset på prestegarden brant julenatta 1705. Siden har huset fungert både som forpakterbolig, bryggerhus og drengestue. Bygningen ble flyttet til museet i 1925, og har her tjenestegjort som kontor, utstillingslokale og selskapslokale. I dag brukes Løtenbygningen både i museumsformidling og som utleielokale.
Barfrøstua
Stua er fra Svestad i Stor-Elvdal, og ble gjenreist på museet i 1908. Daværende Oplandenes Folkemuseum hadde også Østerdalen som sitt område. Gjennom barfrøstua kunne en dessuten vise 
overgangen fra enetasjes til toetasjes hus. Barfrøstua brukes i dag som selskapslokale og kan leies.
Kvartgarden
Dette gardstunet er satt sammen av bygninger fra mellomstore og mindre garder på Hedmarken. Navnet kvartgard har tunet fått etter størrelsen, som står i forhold til fullgarden og halvgarden. Størrelsen på garden var avgjørende for hvor stor skatt bonden ble ilagt.
Fullgarden – Stor-Deglum 
Stor-Deglumbygningen viser et glimt av byggeskikken og interiører fra storgardsmiljø . Bygningen er fra midt på 1800-tallet, og interiørene viser ulike stilperioder fra 1850-1920.
Åsgarden
Åsgarden er bygget opp av bolighus og driftsbygninger fra garder i åsbygdene: Vartomten i Vang, Kolset i Løten og Tomter i Vallset. Hensikten med tunet er å vise byggeskikk, tunordning og levemåte på en middels stor hedmarksgard omkring 1900.
Husmannsplassene
Hedmarksmuseet har tre husmannsstuer: Jevanolbakken, Slåtsvestua og Skarderudstua. De to første står alene mens Skarderudstua er en fullstendig husmannsplass med løe og fjøs fra Pershagan. Husmannsvesenet vokste fram fra midten av 1600-tallet, og økte sterkt med befolkningsveksten fra 1750-åra. Husmannen fikk rydde seg en tilvist plass på gardens grunn, og måtte betale med arbeidsplikt på garden. Husmannsplassene på Hedmarken var gjerne større og flere enn i andre deler av landet.
Setervangene
Seterdrifta var avgjørende i det gamle hedmarkssamfunnet. På gardene var omtrent all fruktbar jord dyrket, og en var avhengig av at dyra beitet i utmarka. Museet har fire setervanger med størhus, fjøs og løer. Setervangene viser ulike bygningstyper knyttet til gardsstørrelse og ulike tider. Ei tømmerkoie ligger også ved seteranleggene.
Publisert 27. november 2008
