Hjem

I Hamarkrøniken står det bl.a. at klosterhagen ved domkirkene hadde ”Frugt Hauger, Eble og Kirsebær Hauger, Homle Hauger og al anden Herlighed”. Et besøk i Urtehagen i dag binder fortid og nåtid sammen. Plantene representerer en tusenårig historie og viser samtidig hvordan vekstene benyttes i vår tid.

Nåtidens urtehage ligger mellom ruinene av middelalderens bispeborg og Mjøsa. Hagen ble etablert i 1975, utvidet i 1989 og inneholder nå ca 400 forskjellige planteslag. Her finner du blant annet oversikt over tidligere tiders utvalg i klosterhagene. I avdelingen for krydderurter aktiveres smaks- og luktsansene og en kjøkkenhage basert på Hanna Winsnes´ oppskrifter demonstrerer de gamle grønnsakssortene. Humleportalen ved inngangen er et eksempel på planter brukt som smakstilsetning i øl. Her vokser også kvann, en av våre eldste kulturplanter i bruk, og et felt med isop som muligens er en direkte overlevning fra middelalderens klosterhage ved Mjøsa. I avdelingen for giftplanter finnes det arter som kan virke som mordvåpen eller verdifulle medisin, alt avhengig av doseringen. Plantene i ”spa-avdelingen” har til alle tider vært brukt til lindring og velvære Urtehagen har også et felt for gamle prydvekster der eldre stauder søkes bevart i sin opprinnelige form. Duften av eplerosen, eller engeltorn som den ble kalt i middelalderen, kan fremdeles oppleves fra rosehekken som kranser deler av hagen. Kort sagt vil de nærmere 400 økologisk dyrkede plantene være av interesse og til glede for de aller fleste besøkende.

En del av hagen er bygd opp slik at den er lettere tilgjengelig for rullestolbrukere og synshemmede og skiltet med blindeskrift. For å lette tilgjengeligheten for hørselshemmede er det lagt teleslynge under hele urtehagen.

Fra første helga i juni og ut sesongen er salgsavdelingen i Urtehagen åpen. Her tilbys kvalitetsplanter fra Hoels gartneri av de mest populære krydderurtene og i tillegg mer sjeldne krydder- og prydvekster.

Fruktklonarkivet
Fruktdyrking har lange tradisjoner på Hedmarken, og et rikholdig fruktklonarkiv på Domkirkeodden hører naturlig inn i både landskap og historie. I samarbeid med Norsk Genressurssenter er museet behjelpelig med å ta vare på gamle lokale fruktsorter. Over 200 trær viderefører både tradisjoner og bevarer verdifulle gener for ettertiden. I tillegg til arkivet på Hedmarksmuseet er det også en avdeling på nesten 100 trær på Jønsberg Landbruksskole.

Gamle fruktsorter fra Hedmarken er bevart gjennom poding, og trærne er plantet inn i sitt rette miljø på tunene. Frukttrær hører med til de artene som ikke kan tas vare på ved frø, men må holdes i live gjennom dyrking. Fruktklonarkivet på Domkirkeodden representerer derfor mer enn vakker fruktblomstring mot solsvidde tømmervegger om våren, og nyttig og næringsrik avling om høsten. Samlingen er også en svært viktig del av bevaring og formidling av gamle kulturplanter. Historien til noen av trærne kan følges flere hundre år tilbake i tid. Andre er frøepler av ubestemmelig sort, men de lokale navnene indikerer fruktens bruk og verdi. Per-eple, Gønner Eriksen-apalen, tante-eple etc. viser at trærne tilhørte spesielle personer eller forteller hvem som plantet dem. Flaske-eple, bananeple etc. sier noe om smak og utseende. Det meste av klonarkivet består av epletrær, men plomme, pære, morell og kirsebær er også representert.

I gode fruktår deler vi gjerne avlingen med besøkende som fersk eller presset frukt. Arkivet gir også en mulighet for publikum til å sortsbestemme sitt eget gamle frukttre fra for eksempel oldermors tid. Museet kan levere podekvist fra sortene etter forespørsel.