Hjem

Hedmarksmuseet ble grunnlagt i 1906 som kulturhistorisk museum for både Østerdalen og landet rundt Mjøsa, Opplandene. Museet ble derfor opprinnelig kalt "Opplandenes Folkemuseum". Det fikk tomt på Utstillingsplassen i Hamar, der de første husene ble åpnet for publikum i 1908. I 1910 ble det dannet en komité som skulle arbeide for å bevare domkirkeruinen. Komiteen ble eier av Domkirkeodden i 1912. I årene 1912-14 ble friluftsmuseets bygninger flyttet ut hit. De to organisasjonene ble slått sammen i 1939, og i 1945 fikk museet navnet "Hedmarksmuseet og Domkirkeodden". Som det nye navnet forteller var ikke Østerdalen og vestsiden av Mjøsa lenger med i museets virksomhetsområde. Det skulle nå bare omfatte kulturhistorien i kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker.

I dag er museet en del av Stiftelsen Domkirkeodden og navnet er endret til bare Hedmarksmuseet. Foruten midler fra staten, mottar museet også støtte fra Hedmark fylkeskommune, og kommunene i museumsområdet.

Hedmarksmuseet har 65 antikvariske bygninger fra Hedmarksbygdene og en samling på omkring 50 000 gjenstander fra omkring år 1600 fram til i dag. I tillegg har museet en stor samling arkivalia og lydopptak. Fotosamlingen er en av landets største med over 2 000 000 bilder. Museet omfatter også store deler av det området som utgjorde middelalderbyen Hamarkaupangen med ruinene av Domkirken, bispegården og andre bygninger fra middelalderen. Her oppbevares også de fleste av de gjenstandene som er funnet i Hamarkaupangen.
Museets faste utstillinger er i Storhamarlåven fra 1700-tallet. Den ble ombygd til museum av arkitekt Sverre Fehn og åpnet i 1974.

Urtehagen, anlagt i 1975, viser planter som fantes i middelalderens klosterhager. Den er senere utvidet med en avdeling for nyere tids nytteplanter, blant annet finnes de plantene som har vært i Hanna Winsnes' kjøkkenhage og en egen avdeling for giftplanter.