LUKE NR. 22 - FUGLENEK
Fuglenek, kornband, julenek. Kjært barn har mange navn. Kanskje sier navnet noe om innholdet i skikken å sette opp et kornband til jul. I riktig gammel tid var det viktig at dette var det siste kornbandet fra åkeren. Noen samlet opp de siste strå som ble bundet til et band som ikke ble tresket. En tenkte seg at i dette bandet lå all åkerens kraft.
Å sette opp kornband til jul kan ses som et slags offer, eller rett å slett som del av tanken om at alle skulle ha noe ekstra til jul, også skogens fugler. Kua på båsen fikk sin egen kornkake med korsets tegn på som vern mot vonde makter, hesten likeså. Noen mente at når fuglene fikk disse frøene ville de ikke spise av åkeren når det var nysådd og heller ikke når kornet kom til høsten.
Juleneket ble satt på en stake som ble festet ved stabburet og skulle ikke settes opp før på julaftens ettermiddag. Det var spennende å se om det kom mange fugler i neket, når de kom og hvilke fugleslag. Av dette tok de varsler for det neste året. Et godt besøkt nek varslet selvsagt godt for avlingen til neste år.
I dag setter vi fugleneket opp slik at vi kan se fuglene. Vi er også opptatt at kornet blir spist. Kornband som har vært lagret i plast ser ut til å få en smak eller lukt som fuglene ikke liker. I alle fall reklamerer kornbandselgerne nå med at kornbanda ikke har vært i plast. Før var de kanskje flinkere til å ta ned neket når det var tomt. I dag blir de ofte stående til bjørka spretter om våren.
Publisert 17. desember 2009
