Hjem

Jula eksisterte også i førkristen tid da man feiret midtvintersblotet. Da drakk man skåler til Odin og Tor for godt år og fred. Middelalderens jul har tatt opp i seg de førkristne skikkene og tradisjonene. Med innføringen av kristendommen overtok man den kirkelige feiringen av Kristi fødsel. Den kristne julefeiringen hadde før den kom hit tatt opp i seg skikker fra de store romerske folkefestene, saturnaliene og nyttårsfesten.
 

På 300-tallet ble det bestemt at 25. desember skulle være dagen for feiringen av Jesu fødsel. Dette var dagen for den store romerske solfesten, solgudens fødsel. Vårt midtvintersblot hang også sammen med sola, den tida da sola snur og det går mot lysere tider. Tenning av bål, bruk av lys og støping av spesielle lys til jul kommer fra dette. Kirken grep fatt i lyssymbolikken og betegnet Jesus som Guds lys.

Amulett av sølv, funnet i Hamarkaupangen. Den viser Maria med barnet omgitt av solens stråler, stående på månen. Dette er en framstilling av Maria som himmeldronningen. På 1400-tallet ble Maria-dyrkelsen svært populær, noe som ga seg utslag i både diktning og billedkunst. Amuletten dateres til slutten av 1400-tallet.

Ordet jul i middelalderen betegnet en lang periode som omfattet desember og store deler av januar, og slik er det vel i grunnen fortsatt. Da kristendommen kom hit var det allerede etablert en lang tradisjon med forberedelse til høytiden, advent. En viktig del av forberedelsen var fasten. Fastetiden strakte seg fra den mandagen som hadde tre søndager mellom seg og jul. Dette skulle være en renselse for å møte Kristus, og den omfattet restriksjoner på hva man kunne spise og seksuell avholdenhet. Lovene fulgte opp med straffer for brudd på dette. Som regel besto fasten i at man bare kunne spise vegetabilsk mat og hvit mat, det vil si at melk var tillatt. Fisk var også tillatt.

Den enorme mengden av fiskebein som er funnet i bispegården i Hamar henger nok sammen med alle fastedagene som særlig de geistlige måtte overholde. Fasten ble brutt etter midnattsmessen natt til første juledag. For mange var dette det store julemåltidet.

Som en markering av at hele juleperioden er hellig fastsetter de gamle lovene julefred. Det skal være stans i alle søksmål, og forbrytelser begått i denne perioden straffes ekstra hardt. Det var forbud mot bryllup tre uker før jul og helt fram til syv netter etter 13. dag.

Den egentlige julen begynte med første juledag og fortsatte til 6. januar eller 13. dagen som var Hellig tre kongers dag. De viktigste helligdagene var første juledag, nyttårsdagen som var festen for Jesu navnedag og omskjæring og 13.dagen. På første juledag var det tre messer. I tillegg til midnattsmesse var det forpreken om morgenen og en messe på dagen. Mange tilbrakte hele dagen ved kirken.

 

Viktig i middelalderens julefeiring var juleølet. Den kristne julefeiringen tok direkte opp i seg skikken å skåle for Odin og Tor for godt år og fred. I lovene er det påbudt å brygge til jul. Ølet skal signes på julenatta som takk til Kristus og Jomfru Maria, til godt år og fred. Det er store bøter for ikke å gjøre dette. Dersom en bonde lar vær å brygge juleøl tre vintre på rad mister han gård og grunn og alt han eier. Dersom han heller ikke vil gå til skrifte og gjøre kirkebot må han dra fra landet. Dette er sterke bestemmelser, og de sier noe om hvor viktig jula var. Den som ikke feiret jul hadde ingenting i et kristent rike å gjøre.

Å skåle for godt år og fred betyr et ønske om god avling og fruktbarhet blant mennesker og dyr. Svært mange av middelalderens juleskikker går tilbake til førkristen fruktbarhetskult. Vi kan nevne kornbandet med korn hentet fra det siste hjørnet på åkeren eller julegrøten som er offer for å blidgjøre maktene slik at det igjen skal vokse og gro. Til tross for den kristne siden ved jula, er det fortsatt i vår tid mange av disse skikkene som vi forbinder med jula.