LUKE NR. 20 - LUTEFISK
Lutefisk er i dag nærmest blitt et kultmåltid. Restaurantene er fullbooket fra slutten av oktober med folk som er villige til å betale en formue for en tallerken ”stinkende gelefisk”. Slik blir det gjerne oppfattet av utlendinger. I dag forbinder de fleste byfolk lutefisken med førjulsmat – og ”lett utagerende” restaurantliv.
Fisken skal nytes med øl og dram og all verdens garnityr, fra geitost og sirup til fransk sennep og hvit saus. Men faktisk har dette vært julekveldskost – og er det fremdeles – i deler av Østlandet. Tørrfisk - torsk tørket på hjell – har fantastisk lagringsevne hvis den blir lagret tørt og kjølig, og kunne fraktes over lange avstander uten at det gikk ut over kvaliteten.
Tørrfisk var lenge en av Norges største eksportartikler og kalles på italiensk stoccafisso! Tilgangen på fersk fisk var usikker og avhang av været og fiskelykka. Oppbløting av tørrfisken tar sin tid og krever faktisk lut for å løse opp proteinet i fisken. Deretter må fisken vannes ut i like lang tid som det tok å bløte den opp. Det skal ikke smake lut av fisken.
I det norsk-amerikanske miljøet i USA er lutefisk enormt populært, lutefisk er kultmat. Lutefisk er symbolet på det norske, noe som faktisk får høgere og høgere status. Tilbehøret de spiser til er ikke alltid slik vi er vant til – potetmos, ketchup og lutefisk?
Publisert 17. desember 2009
