LUKE NR. 17 - JULETRÅD

Foto: Norsk Folkemuseum  

Før jul var alle kvinner i full sving med å spinne garn av saueulla de hadde klippet av tidligere på høsten, og der og da linåkrene var vanlige ble også lingarnet spunnet før jul. Samtidig med garnproduksjonen måtte alle de ugifte kvinnene lage til tråddokker som de kalte juletråd (juLtrå’). Noen var enkelt utformet og noen var kunstferdige dekorasjoner av rutenett (spjeld) viklet omkring trefliser.

Når så jula kom, gikk ungkarene i bygda omkring og tagg juletråd. De kom inn og sa ”God jul, og juLtrå’!” Dermed måtte de få en av juletrådene, uansett om de var gamle eller unge, stygge eller pene. Guttene pyntet seg med juletråden, og i jula var det mange steder konkurranse om å være rikest dekorert.

 

Skikken har også blandet seg litt med den såkalte rokkmann-trua, sjøl om den skikken utspilte seg etter jul. Da jentene tok opp igjen spinninga etter julehelga, ble den første mannen som kom til gards kalt rokkmannen, og han måtte få ei gave. Dette kunne også være juletråd eller finere gaver som hoseband, sokker eller votter.

Som gjenytelse måtte han stelle rokken for jenta i det kommende året. Men jentene tok varsel av hvordan gutten så ut. Hadde han stort hår og skjegg skulle sauen få fin ull i det kommende året. Var han låghalt eller hjulbeint – eller kanskje sjanglet etter smaken på julebrennevinet – da ville rokken gå ujamt, så det var et dårlig tegn. Både Østerdalen og Gudbrandsdalen har hatt disse skikkene i levende tradisjon innpå 1900-tallet, men i flatbygdene ligger de trulig bak manns minne.

Publisert 16. desember 2009