LUKE NR. 16 - JULEGAVER
Å gi gaver til jul har røtter tilbake førkristen tid, det vil si at de egentlig var nyttårsgaver. Vi hører om julegaver i sagane på 1000-tallet. Ordet jul er ikke kristent, men betegner tida midt på vinteren når det var mørkets og kaldest.
En høvding skulle gi gaver til tjenestefolka sine, på samme måte som bonden ga noe av lønna til sine tjenestefolk i form av sko og klær til jul. Prinsippet var at gavene ble gitt nedover, som en slags almisse: de som hadde mest skulle vise det gode sinnelaget til jul - alle skulle ha noe ekstra til jul, også dyra.
Den største forskjellen mellom den tradisjonelle gaveskikken og dagens er at vi ikke lager gavene selv. Å lage gaver til jul var en viktig del av juleforberedelsene. Det ble spunnet og vevet, sydd og strikket og spikket. I dag kjøper vi for tusenvis av kroner og lista over hvem vi gir gaver til bare vokser og vokser med større og større sosial kontaktflate.
Den gaveutdelende julenissen har som så mye annet trolig også funnet veien hit fra det katolske Tyskland. St. Nikolaus passet på at de snille barna fikk gaver, mens de slemme fikk ris. Julenissen som lander på taket med reinsdyr og slede er imidlertid den amerikanske varianten av St. Nikolaus. Men vår hjemlig gårdsnisse eller tomten lever videre på julekort og i fortellingene om nissen på låven.
Publisert 15. desember 2009
