LUKE NR. 10 - BAKING
Flatbrød var en viktig del av det daglige kostholdet, men hørte også med til julematen. Da ble brødet bakt med fint mjøl, slik at det skulle skille seg fra hverdagskosten. I og med at flatbrød har lang holdbarhet, ble dette gjort i to store sjau i året, vår og høst. Flatbrødet ble lagret i store stabler på stabburet.
I tillegg var det fast skikk å steike lefse til jul. Den har kort holdbarhet, og ble derfor en eksklusiv matvare en bare unnet seg til høgtidene. Lefsebakst ble regnet for spesialistkunnskap, så de dyktige bakstekjerringene gikk fra gard til gard før jul.
Det var om å gjøre å tinge på bakstekjerringa slik at hun kom nærmest mulig jul. Etter at poteter ble vanlige ble de også ingrediens i lefsene, sammen med ei blanding av hveitemjøl og rug. Bakstekjerringa satt i bryggerhuset fra tidlig på morgenen, omkring 1900 fra klokka seks, men alt fra klokka fem om vi går enda lenger bak i tid. Hun holdt på til klokka åtte om kvelden, og gikk ikke fra plassen på den tida. Hun fikk mat og kaffe inn til seg, så hun kunne passe varmen under den vedfyrte takka.
Fra Romedal fortelles det at det var vanlig at to bakstekjerringer delte hver leiv mellom seg, slik at den ene kjevlet emnet litt for så å overlate siste finpuss til den andre. Noen steder var det ei til å baka og ei til å steike. Tida før jul kom ofte med mildvær, og det ble kalt ”lefsetøyen”. Et anna navn på slikt vær før jul er ”kakelinna”.
|
På bildet kan vi skimte smultringer (donnas), bordstabelsbakkels og sandkaker.
|
Alle sju slaga har ikke vært like faste til alle tider, og det er også geografiske variasjoner i Hedmark-Oppland. Det store omfanget av småkaker til jul ble introdusert gjennom borgerskapet i byene og embetsmennene på landsbygda, og hos Hanna Winsnes finner vi kakeslag som fortsatt er vanlige i dag. Goro og krumkaker ble stekt i ulike typer jern, alt etter om ildstedet var peis eller komfyr, og videreføres i dag som elektriske jern.
Smultbakkels som hjortetakk, fattigmann, smultringer og rosettbakkels finnes alle hos Winsnes, og kunne også lages uten tilgang til bakerovn eller steikeovn. |
Det måtte imidlertid til for bordstabelsbakkels, berlinerkranser, sandkaker, brune kaker (sirupssnipper) og peppernøtter. De ulike rømmebrødene, fettbrødene, avlettene og skrivarbrødene som det er sterke tradisjoner for i både Gudbrandsdalen og Østerdalen ble borte tidligere på flatbygdene.
I dag er det fortsatt mange som baker småkaker til jul, men det blir kanskje vanligere å plukke ut enkelte slag en holder i hevd. Ferdighetene med rullekjevle er ikke alle kvinners kunnskap lenger, og de som spesialiserer seg på julebakst for salg har stor pågang. Ei moderne gardkjerring på Hedmarken uttalte at de kakene hun ikke fikk bakt på en ettermiddag og kveld, de ble ikke bakt til jul.
Publisert 9. desember 2009
