LUKE NR. 8 - JULEØL - ØLBRYGGING
I riktig gammel tid het det ”Å drikke jul”. Den norske julefeiringa har røtter tilbake til det hedenske midtvintersblotet og der spilte ølet en viktig rolle, både om offer til gudene og som rusmiddel for å komme i kontakt med dem.
Da kristendommen ble innført skiftet en ut skålen til Tor og Odins ære med Jesus og Maria Møys skål. En skulle bli full av juleølet. Det mente våre forfedre like til avholdsbevegelsen fant på at det er synd og skam å drikke seg beruset. Før var det synd på den bonden som ikke hadde laget sterkt nok øl! De gamle norske lovene påbød faktisk bøndene å brygge øl til jul av en viss menge av kornet sitt – og kornet det var bygg.
Ølbrygginga var en av de viktigste forberedelsene før jul. Å lage malt av kornet var mannfolkarbeid, mens det som oftest var kvinnfolka som sto for brygginga. Ølet måtte settes i rett tid før jul slik at det gått fra seg og ble sterkt nok. Og selv om en holdt strengt på at julematen ikke skulle nytes før julekvelden, var det ikke slik med ølet. Det måtte testes – og helst i felleskap med naboene.
Ølet skulle være ferdig til Tomasmesse, 21. desember. Dagen ble mange steder kalt Tomas Bryggjar. Da dro kara rundt i nabolaget og smakte på det nye ølet.
Publisert 7. desember 2009
