LUKE NR. 7 - JULEBRENNEVIN
I norsk juletradisjon spiller ølet hovedrollen. Men juledrammen kommer som en god nr. to. Øl er ferskvare, mens akevitten har lang holdbarhet, så lenge en ikke spretter korken!
Utbredt bruk av brennevin fikk vi først etter at vi begynte å framstille sprit av poteter, det vil si litt ut på 1800-tallet. Selv om det var forbudt for bøndene å brenne brennevin fra midt på 1700-tallet til 1816 brød hedmarksbøndene seg lite om det. Fra 1847 var det igjen lov å brenne og lett tilgang på råvaren, nemlig poteter, førte til misbruk.
Brennevin ble også en rettighet – tjenestefolka på gården skulle ha ei flaske hver til jul. Men dram som drikke til maten med et drammeglass til hver kuvert er en relativt ny skikk. I det gamle samfunnet hadde bonden kanskje bare et glass, og skikken var at bonden sjøl gikk rundt og skjenket en dram til hver og en – i samme glasset. En slik dram kunne en ikke ”bite av” for glasset skulle jo gå videre til neste mann.
Vår bruk av dram til maten har sammenheng med tilgang til drikkeglass og borgerskapets spise- og drikkeskikker fra andre halvdel av 1800-tallet. Det er først i moderne tid begrepet julebrennevin har oppstått, det vil si at brenneriene produseres en spesialkomponert akevitt til jul.
Publisert 4. desember 2009
