LUKE NR. 6 - KJØTTMAT

 


Fra Jul i stuene på Odalstunet 2007. Foto:
Gunnar Nygård, fra
www.odalsportalen.no

Det var mye arbeid med alt kjøttet fra griseslaktet. En regnet med at det meste av ei uke gikk med før alt var gjort. Innmaten skulle vatnes ut før den kunne bli til lungemos (kakk), leverpostei, pølser og blodklubb.

Når en kokte blodpølse måtte en ikke blåse på varmen under gryta, for da kom pølsene til å sprekke ble det sagt. Grisehodet ble brukt til sylte, og så måtte flesk og skinker deles opp og legges i salt i fleskebaljer på stabburet.

Tunga ble til godt pålegg, for alle deler av grisen skulle nyttes. Av talgen støpte en lys, og før parafinlampenes tid var det en stor mengde talglys som måtte til for å lys opp i vintermørket.

I dag er hjemmeslakting strengt regulert av mattilsynet, men det er fortsatt noen som slakter til eget bruk. Renslighet og sunnhet ble behandlet annerledes i tidligere tider, noe ei herme fra Odalen forteller om: ”Je hokkser før svølk om det blir ittiler i silta.”

Publisert 4. desember 2009